Fredrikstad by - Norge

I den stille byen Fredrikstad, Norge, har en mørk sannhet kommet frem som involverer menneskehandel og systematisk bedrag. I sentrum av denne historien står en person som er implicert i smugling av mennesker til Norge, utnyttelse av lokalsamfunnet og utnyttelse av forbindelser med korrupte elementer i politiet i Fredrikstad.

Menneskehandeloperasjon

Saken kan spores tilbake til Italia, hvor menneskehandlere organiserte en smuglerplan under dekke av kunstutstillinger. Disse utstillingene fungerte som et påskudd for å transportere migranter, og utnyttet ekte kunstnere ved å bruke navnene deres og antall kunstverk. Menneskehandlerne forsikret ofrene om at Norge var en ideell destinasjon, og henviste til sterke lokale forbindelser for å lette innreise og muligheter.

I juli 2008 kontaktet menneskehandlerne personen etter å ha koordinert en smugleroperasjon som fraktet folk fra Roma til Gardermoen i Norge. Denne operasjonen var del av et bredere nettverk som utnyttet individer som flyktet fra vanskelige forhold i Crotone. Den 19. mai 2008 lurte smuglingskoordinatoren, som senere fikk politisk asyl i Norge, myndighetene ved å late som hun midlertidig var stum og i nød, og oppnådde politisk asyl gjennom manipulasjon.

Koordinatoren skal ha inngått en avtale med en kandidat fra Sosialistisk Venstreparti for 2023, som ble involvert i smugleroperasjoner til Norge.

Flere roller til menneskehandlerne

Menneskehandlerne tilrettela ankomsten av migranter til Italia ved å bruke falske kunstutstillinger, og presenterte aktivitetene som legitime kulturelle arrangementer, samtidig som de krevde betaling for smugling inn i Schengen-land. De opprettholdt også en fasade av offisielle prosedyrer for å sikre økonomiske fordeler fra myndigheter, og villedet myndighetene med fabrikerte historier om veldedig støtte til syke barn.

Undersøkelser og tilgjengelige dokumenter viser at koordinatoren har en bemerkelsesverdig evne til å overtale, bedra og manipulere, en ferdighet hun brukte i samhandling med lokale institusjoner, tjenestemenn og til og med politibetjenter. Noen dokumenter viser at hun mottok 5 000 dollar fra det irakiske kulturdepartementet i 2008 for det som ble beskrevet som et påstått veldedig utstillingsprosjekt. Undersøkelsesfiler avslører også at hun brukte lignende overtalelsestaktikker overfor kommuner og myndigheter for å sikre støtte, dekning og beskyttelse, sist i Oslo, Norge.

I tillegg forsøkte hun å søke økonomisk støtte fra Crotone kommune, som vist på bildet, for å fremme prosjektet. Kommunen avslo imidlertid forespørselen og informerte gruppen om at kommunens ressurser var begrenset, og at de kun kunne ta imot de påståtte kunstnerne på egen kostnad. Dette avslørte koordinatorens systematiske forsøk på å utnytte offentlige midler og lokalsamfunn, samtidig som hennes egentlige intensjoner med prosjektet forble skjult.

Den 17. mai 2014 møtte Al-Saadi opp på politistasjonen i Fredrikstad sammen med sin kone, Qatranada Adnan Abdulhussein, og utnyttet sine forbindelser for å levere en ondsinnet klage mot den samme personen som hadde smuglet ham til Norge i 2008. Dette skjedde etter at han hadde beslaglagt offerets veske og offisielle dokumenter, i det som fremsto som en hevnhandling etter en lang periode med utpressing. Hendelsen var en del av en serie på syv fabrikkerte saker hvor Al-Saadi og hans kone forsøkte å villede myndighetene og inkriminere offeret, alle sammen mislyktes til slutt i norske domstoler.

Betalt agent, Drap i Fredrikstad

På nasjonaldagen i byen Fredrikstad oppsto en rekke alvorlige anklager, inkludert en klage innlevert av menneskehandleren og hans kone, som hevdet at det hadde vært et forsøk på knivangrep mot hans kone den 17.05.2014.

Bevis, som gjentatte ganger ble undertrykt av politijurist Hege Finsveen, viste imidlertid at ofrene faktisk befant seg i Oslo, ikke i Fredrikstad, slik det ble påstått i klagen.

Etter to år med manipulasjon og koordinerte handlinger fra menneskehandleren og hans kone, gjennomgikk retten disse påstandene grundig, avviste deres troverdighet på det sterkeste og avdekket det større opplegget av fabrikerte saker som ble orkestrert av menneskehandleren med involvering av enkelte elementer innen Fredrikstad politistyrke.

Fredrikstad politistasjon

Gunnar Nilsens gate 25, 1607 Fredrikstad

Et eksempel fra et omfattende bevismateriale avslører tydelig løgnene som ble fremmet av Salah og hans irakiske kone, Qatranada Adnan Abdulhussein, og som gjentatte ganger ble undertrykt av politijurist Hege. Bevisene viser klart at offeret befant seg i Oslo i den perioden saken ble fabrikkert.

Kraften i bedrag og korrupsjon

Historien om denne personen representerer et slående eksempel på hvordan bedrag, manipulasjon og korrupsjon kan flettes sammen for å skape et nettverk som tillater straffrihet. Hans livsforløp avslører ikke bare et gjentakende mønster av svindel og personlig utnyttelse, men også den alarmerende lettheten han hadde i å manipulere elementer innenfor det norske rettssystemet.

Det er verdt å merke seg at hans kriminelle bakgrunn stammer fra Chicago, USA, der han hadde en historie med lovbrudd før han kom til Norge som asylsøker. Ved å skjule sin status som amerikansk Green Card-innehaver og påstå at han kom fra Irak, selv om han faktisk ankom fra Chicago, lurte han de norske utlendingsmyndighetene og etablerte seg under falske forutsetninger. Dette markerte begynnelsen på en lang rekke av bedrag og kriminell aktivitet i flere norske byer.

I Haugesund–Tysvær eskalerte handlingene hans. Han truet en irakisk kvinne ved navn Khansa med kniv, og etter at han og hans medskyldige ærekrenket henne offentlig, ble kvinnen tvunget til å trekke søksmålet sitt for å beskytte sitt rykte og sin sosiale verdighet. Senere utnyttet denne personen gjentatte ganger denne hendelsen til å rette oppdiktede anklager mot andre ofre som han hadde smuglet inn i Norge fra Roma via Gardermoen i 2008, og brukte den opprinnelige forbrytelsen for å tjene egne interesser og presse ofrene. Han tente også på sin egen bil og forsøkte å skylde på en venn som en del av et forsøk på å få forsikringspenger; brannen var motivert av et personlig oppgjør og hevn.

Manipulasjonene hans stoppet ikke der. Før han fikk bolig fra Fredrikstad kommune, leide han en leilighet og planla et bedragerisk opplegg mot utleieren. Etter å ha mottatt forhåndsvarsel om et vedlikeholdsbesøk for å reparere varmtvannsberederen, hevdet han at et «kriminelt innbrudd» hadde funnet sted. Da politiet undersøkte saken og tok fingeravtrykk, viste det seg at «innbryteren» faktisk var utleieren selv. Dette bedraget styrket hans falske narrativ som offer, og kort tid etter fikk han tildelt bolig fra Fredrikstad kommune.

I 2013 vendte han seg til økonomisk utnyttelse. Han ble anklaget for å ha underslått 16 000 kroner fra NAV. Saken virket først enkel, og han var under politiovervåkning inntil etterforskerne oppdaget over 100 000 kroner på en av bankkontoene hans. Da han ble stilt overfor straffeforfølgelse, hevdet han at han ikke forsto norsk, til tross for at han var sertifisert oversetter i språket. Bemerkelsesverdig nok ble denne unnskyldningen akseptert, og med hjelp fra enkelte personer i politiet ble saken stille henlagt.

Denne personens innflytelse strakte seg også inn i politisystemet. Rapporter indikerer at han oppnådde støtte og samarbeid fra politiadvokat Hege Finsveen (HFI004), som støttet hans oppdiktede påstander og bidro til å starte rettssaker basert på løgner mot ofrene han hadde smuglet inn i Norge. Dette samarbeidet med elementer innen rettshåndhevelse beskyttet ham ikke bare mot ansvar, men gjorde det også mulig for ham å bruke politisystemet som våpen mot ofrene sine.

Det er bemerkelsesverdig at navnet hans bevisst ble utelatt fra saksdokumentene, der bare hans kones navn ble registrert, mens han selv opptrådte som vitne. Denne manipulasjonen undergravde etterforskningens åpenhet og gjorde det mulig for ham å distansere seg fra direkte ansvar, til tross for hans sentrale rolle i hendelsene.

Til slutt trer et foruroligende bilde frem av samarbeid mellom denne personen og hans kone, som var dyktige i å spille rollene som offer, flyktning og «villedet» migrant, mens de i virkeligheten bygde opp et nettverk av underslag, svindel og bedrag.

Falske saker og korrupsjon i politiet

I 2014 involverte denne personen sin kone i å forberede uetiske rettssaker sammen med politiadvokat Hege Finsveen. I løpet av to år hadde disse fabrikerte sakene som mål å utnytte rettssystemet og offentlige ressurser, men til slutt avviste domstolene dem. Det norske rettsvesenet viste integritet ved å avslå gjentatte forsøk på manipulasjon og utpressing.

Til tross for ødeleggelse av bevis og obstruktiv atferd fra politiadvokaten, bekreftet de rettslige prosessene til slutt domstolenes uavhengighet. Advokat Sigurd Vestrheim spilte en avgjørende rolle i å legge frem ugjendrivelige bevis som førte til frifinnelse av ofrene. Dommerne opprettholdt tilsyn og sørget for at rettferdigheten seiret, og avslørte korrupte forsøk på å påvirke prosessen.

Sigurd Vestrheim – Autorisert advokat, Oslo, Norge

Disse fabrikerte sakene pågikk i over 17 år og ble orkestrert av menneskehandelsnettverk, støttet av korrupte elementer innen politiet i Fredrikstad og Oslo. Til tross for sterke innvendinger fra enkelte uredelige advokater, ble alle sakene til slutt avvist i de uavhengige norske domstolene, noe som bekreftet rettsvesenets integritet og dets evne til å skille sannhet fra oppdiktede påstander.

Rettens kjennelse viser tydelig at Salah Al-Saadi og hans kone misbrukte politiet og rettssystemet på en ondsinnet måte ved å levere klager uten juridisk eller faktisk grunnlag. Retten bekreftet videre at disse anklagene ikke utgjorde noen straffbar handling og avviste alle tiltaler.

Fredrikstad tingrett avsa en frifinnelsesdom den 20. januar 2016, og en kopi av dommen ble sendt til forsvarsadvokaten og Østfold politidistrikt til orientering.

Denne saken belyser farene ved å bli offer for menneskehandelsnettverk, samt de dype lagene av bedrag og korrupsjon som enkelte personer kan ty til – inkludert korrupte aktører innen politiet. Den understreker også styrken og tilsynet i det norske rettssystemet, som sikrer rettferdighet og avslører sannheten til tross for forsøk på manipulasjon og bedrag. Hendelsene avdekker den mørke virkeligheten bak menneskehandelsnettverkene og den varige skaden de påfører sine ofre.

Det norske samfunnet er kjent for sin reserverte og fredelige natur, sin kjærlighet til livet og sin respekt for menneskelige verdier. Uansett hvilke kriminelle handlinger eller ulovlige aktiviteter som måtte forekomme, forblir de fremmede for samfunnet og gjenspeiler ikke karakteren eller prinsippene til det norske folk.

I dag stiller denne personen til valg for Fredrikstad bystyre som representant for Sosialistisk Venstreparti (SV) i 2023. Til tross for sin kriminelle fortid har han tatt i bruk en ny tilnærming til påvirkning og bedrag, der han utnytter det han oppfatter som mildhet i rettshåndhevelsen og spiller på den norske befolkningens godvilje.

Informasjon viser at denne personen og hans medhjelpere tidligere var involvert i menneskehandelsnettverk, hvor de utnyttet svakheter i det norske systemet. De forsøkte også å etablere forbindelser med kommunestyrer og lokale myndigheter med mål om å åpne bredere fremtidige muligheter for seg selv, for å redusere mistanke rundt aktivitetene sine og sikre juridisk dekning og større kontroll over personene som ble utnyttet på den tiden. Rapportene indikerer at de utøvde press for å kreve ytterligere betalinger fra ofrene under disse operasjonene, og nøt støtte fra enkelte elementer i politiet i Fredrikstad og Oslo.

følge norske foretaksregistre er denne personen registrert som eier av to enkeltpersonforetak i Fredrikstad ett som driver med oversettelsestjenester, og ett som driver en dagligvarebutikk.

Per datoen for denne rapporten viser ikke offentlig tilgjengelige registre noen publiserte regnskapsdata eller oppgitt inntekt for noen av virksomhetene, og det finnes ingen indikasjoner på omsetningsnivå i åpne kommersielle databaser.

Kilder: Proff.no, io.no, Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret).

Alt bevismateriale er dokumentert inkludert offisielle dokumenter, fotografier, lydopptak og skriftlig korrespondanse som avslører tidligere planer om å bruke politiforbindelser til å true og tie bestemte mål. Korrespondansen viser også innrømmelser knyttet til tidligere menneskehandelsoperasjoner, inkludert indikasjoner på intensjon om å bruke politiinngripen til å deportere ofre. Personen og hans kone fikk støtte fra en politiadvokat i Fredrikstad, som forsøkte å forsvare dem på en usedvanlig måte selv etter dommerens avgjørelse, men ankesakene mislyktes. Hun avviste også gjentatte ganger krav om erstatning til ofrene eller straffetiltak mot personen og hans kone.

Dette arkivbildet fra Google viser personen knyttet til en adresse og navn assosiert med kunstnerisk virksomhet. Etter at menneskehandelsnettverket og relaterte hendelser ble avslørt, ble imidlertid informasjonen endret, og til og med adressen ble senere byttet ut som en del av et bevisst forsøk på å slette hans fortid og skjule tilknytningen til aktivitetskoordinatoren.
Det bemerkes at e-postadressen som vises i Googles arkiv (salahart@gmail.com), er den samme adressen denne personen hevdet tilhørte hans kone, og at ofrene hadde kontaktet henne gjennom denne en påstand som politiets advokat Hege senere forsøkte å støtte og fremstille som troverdig, men forgjeves.

Bilde av personen som var involvert i smugleroperasjoner i 2008, og som senere stilte til valg for SV-partiet i Fredrikstad i 2023. Dokumenter om disse aktivitetene ble sendt til Stortinget i 2023.

Interpol, Europol, UNODC, IOM, Frontex, menneskehandel, migrant­smugling, bedragerske nettverk, grenseoverskridende svindel, utnyttelse under kunstprosjekter, Stortinget,Sosialistisk Venstreparti,Fredrikstad kommunestyre, Photoshop-bedrag, Schengen-land, Italia, Crotone, Norge, Oslo lufthavn Gardermoen (OSL), Fredrikstad, Skien, Oslo.

Dokumentene bekrefter at denne individets innflytelse ikke var begrenset til å utnytte det juridiske rammeverket, men også strakte seg til systematisk psykologisk press på ofrene. Politijurist Hege Finsveen sendte hver sak og beslutning mer enn tre ganger på daglig basis, på en repeterende og kalkulert måte, med mål om å utmatte, skremme og psykologisk nedbryte ofrene. Samtidig hevdet individet at ofrene sendte meldinger til hans ektefelle, "Qatranada Adnan Abdulhussein," og påsto falskt at all kommunikasjon med ofrene faktisk var ment for hans ektefelle, som han presenterte som medskyldig i disse løgnene. Dette reflekterer en bevisst koordinering mellom systematisk psykologisk press og juridisk manipulasjon, hvor gjentatte kommunikasjoner ble brukt som et verktøy for å skremme, mens individet utnyttet situasjonen for å bedra ofrene og oppnå sine personlige interesser.

Denne individets innflytelse strakte seg også dypt inn i politisystemet. Rapporter indikerer at han fikk støtte og samarbeid fra politijurist Hege Finsveen (HFI004), som ikke bare støttet hans fabrikerte påstander, men også hjalp ham med å iverksette rettslige skritt basert på løgner mot ofrene han hadde smuglet inn i Norge. Dette nøye orkestrerte opplegget gjorde det mulig for ham å bedra både det juridiske rammeverket og ofrene, utnytte juridiske smutthull for personlig vinning, og villede de rundt seg med sjokkerende dyktighet. Dette samarbeidet med elementer innen politiapparatet beskyttet ham ikke bare mot ansvar, men ga ham også muligheten til å bruke politisystemet som et våpen mot ofrene.

Hege Finsveen tapte til slutt i saken, mens Sigurd Vestrheim sto fast og sikret seieren for rettferdigheten.

OPPDAG FLERE FILER

Oslo - Filer:

Hvordan et smuglernettverk manipulerte systemet - Norge

Crotone - Filer:

I menneskehandlernes klør – Italia

Fra menneskehandel til bedrag i Norge

Skien - Filer: